Det var en gang jeg samlet bussruter. Jeg mener det. Jeg var oppe i godt over hundre før jeg sluttet. Skuffa midt på skrivebordet mitt var stappfullt, før jeg senere mistet interessen da de ikke lenger var aktuelle. Jeg har også likt å fiske og jakte hele livet. Jeg liker spenningen, ventingen, naturopplevelsen, øyeblikket når det «skjer» og følelsen av å faktisk være nær og kunne leve av naturen.

Nå hørtes jeg litt ut som en viss skånsk onkel med egen gård, kattunger, gjess og potetjord, men det er sant. Jeg liker det. De få gangene jeg nå får muligheten. Jeg innser imidlertid at det egentlig bare avhenger av meg selv at det skjer for sjelden. Jeg har aldri før i mitt liv hatt slike muligheter til å faktisk komme meg unna som nå. Noen ganger forstår jeg ikke hvordan jeg tenker selv. Bort med meg! Dette med å samle uansett. Jeg liker å bygge opp matforsyninger, være i forkant. Tross alt spises smørbrød på løpende bånd i de fleste svenske hjem.

Hvor mange pakker ferdig oppskåret røkt skinke kjøper du ikke i løpet av et år? Så hvorfor lager jeg ikke mitt eget pålegg? Mye smakligere og mye mer nyttig. Jeg var allerede inne på det i et tidligere innlegg, men nå har det blitt en realitet. Det er utrolig tilfredsstillende å fylle opp røykeren med noe du har tilberedt siden noen dager før. Når døren til røykeren så lukkes bak kjøttet og røyken siver ut, er det vanskelig å være tålmodig. Jeg går som katten rundt varm grøt. Trekker til seg aromaene og ser både utålmodig og for ofte på kjøtttermometeret.

Denne gangen røkte jeg tre forskjellige kjøttstykker. Hovedattraksjonen var hele svinekam, men en mørbradbiff og to stykker svineflank ble også røkt som en ren bonus. Når du uansett setter i gang røyken, er det dumt å ikke fylle den ordentlig. Den svelger åtte kilo kjøtt uten problemer.

Mørbradbiffen skal bli fingermat med en kald øl i vårsola. Du starter med å tørrsalte kjøttet.

I denne oppskriften har jeg tatt utgangspunkt i mengdene på ett kilo kjøtt. Du kan selvfølgelig gjøre så mye du vil med smakstilsetningen, men jeg synes mengdene med nitrittsalt, vanlig salt og sukker er godt balansert.

Våren er en perfekt tid for å begynne å røyke seriøst. I tillegg slipper du å fryse hver gang du "bare går ut og ser litt på røyken..."

Metode:

Bland alle krydderne sammen.

Parera svinekam sa at kantene blir glatte og fine.

Fjern overflødig fett på utsiden. Stikk deretter hull i midten av firkanten med en potetnål. Du bør "hakke" ganske mange ganger fra alle kanter. Dette gjør at saltingen trenger bedre inn, det vil smake bedre, holdbarheten blir lengre og kjøttet får en jevnere farge etter røyking.

Gni kjøttet med krydderblandingen. Sett deretter i kjøleskapet i en plastpose. Legg så litt vekt på kjøttstykket.

Masser og snu kjøttet hver dag. (Har du en vakuumpakker er det fullt mulig å vakuumpakke kjøttet. Det setter også fart på gravingen noe).

Kjøttet kan hvile i kjøleskapet i ca fire dager. Er kjøttstykket større kan det stå en dag til.

Ta ut kjøttet og skyll med vann.

Tørk deretter kjøttstykket. Det beste er om du rekker å legge stykket på rist og la det hvile i kjøleskapet over natten. (Overflaten på kjøttet etter røyking blir mye bedre hvis kjøttet er helt tørt).

Røyk så kjøttet, gjerne med eplebriketter, men hickory er også godt.

Jeg røyker sakte med toppspjeldet åpent til en tredje. Jeg holder temperaturen i skapet rundt 70-75 grader C. Når innvendig temperatur i kjøttet har nådd 68 grader C er det klart. (Det tar noen timer, så ikke haste deg og helst ikke kikke i skapet i mellomtiden).

Etter røyking bader jeg kjøttet i kokende vann i noen minutter. Dette gjør jeg for å få en mildere og mer behagelig røyksmak på overflaten.

Ta ut, tørk og la avkjøle helt før du setter i kjøleskapet.